Oldefar Peder og hans sønn Jens, var kunstneriske anlagte på fritida. Peder malte og tegna, og Jens tegna mye.

Det er skrevet to nye sider:

• Maleren på Refsnes
• Tegneren på Refsnes

Kopper var en sykdom som blei bekjempa med et omfattende vaksinasjonsopplegg i 186 år.

Attesten på at vaksinasjonen var utført, var et viktig dokument.

Les mer om koppavaksieringa på egen side. Marie Refsnes blei vaksinert som femåring i 1887.

Toppbildene endres når du oppdaterer sida, eller kommer inn på sida etter å ha vært vekk ei stund. Du kan også trykke på toppbildet for å se neste toppbilde med andre portrettbilder.

Alle personen er naturligvis i slekta mi, de fleste er direkte aner, noen er slektninger av disse igjen.

Oversikt over hvem som er på toppbildene kan du se på egen side.

Bildefunn på digitaltmuseum.no gir oss glimt til fortida her langs elva.

Jeg har tatt nye bilder omtrent på samme plass, for å se endringene.

Se fler bilder på egen side.

Det er gildt å ta bilder, særlig er det spennende å finne motiver rett utenfor heimen, med elvekanten, hasselblomst, mose, lav, krossvedbær, syrinknopp, snøklokker, krokus fjorårskongler og granskudd.

Se flere bilder på egen side.

Karl Livollen hadde mange titler, gjeddefisker var en av disse. I et brev til  Nils Nersten fortalte han om gjeddefisking i slekta. Nils publiserte dette og mer om gjedda i Agderposten i 1959. Les mer!

Ole Pedersen Lindtveit kom fra Lindtveit i Øyestad. Han var sjømann, bonde, birøkter og båtbygger.

Han blei intervjua i forbindelse med hans 85-årsdag i 1936. Han ser trekk i tida, som med litt omskriving, kunne vært betraktninger skrevet i dag.

Bildet til høyre er fra artikkelen i avisa. Se bedre utgave av bildet i saken.

• Les mye mer om Ole Pedersen.
• Les litt om svigerfaren Hans Jensen Bråten.

Severin Andersen var bror til mi oldemor Marie.

Les mer om han på egen side.  Denne sida handler om hans foreldre, hans to koner, giftermål mellom hans søskenflokk og to andre familier og hans barn – ikke minst om dattera Tordis.

Trykk på bildet, – og du kommer til sida.

Severin og Lina

Marie Jensen (1882-1979) var 47 da hun fikk denne trebutten og skreiv med blyant på undersida.

«Denne balj tilhører Marie Jensen Refsnæs,
Lars Pedersen har arbeidet denne lille balj aaret 1929.
80 aar gammel og de er godt gjort.»

Marie var født på Steine og gifta seg med Peder Joakim Jensen (1877-1912) lille nyttårsaften 1902 og de kjøpte plassen på Refsnes i 1904. Peder var født på Refsnes men familien flytta seinere til Heia under Rykene. Lars var blant fadderne til Peder. Peder kalte seg gjerne for Peder J. Jensen Heien. Marie og Peder fikk fire barn; Jens (1903-1978), min bestefar Einar (1906-1996), Astri (1909-1969) og Solveig (1911-1997).

Ved juletider 1911 var Peder sjuk. Lille julaften bar det til doktor Daae i Grimstad og han fikk medisiner på resept. Sjukdommen var tuberkulose og den var alvorlig, 12. juni kort tid etter Peders 35-årsdag døde han heime på Refsnes. Yngstejenta Solveig var bare noen måneder da og Marie blei enke som trettiåring.

Lars var onkel til Peder, bror til faren Jens Pedersen. Foreldrene til Lars og Jens (seks søsken tilsammen) var Peder Jensen (1822-1882) fra Øyestad og Sissel Larsdatter (1819-1896) fra Sauherad. Lars er da oppkalt etter sin morfar Lars Eriksen (1788- ) fra Sauherad i Telemark.

Lars (1849-1941) gifta seg i 1874 i Øyestad kirke med Tora Olsdatter (1851-1929) fra Kristiansand. Foreldrene hennes var Ole Vilhelm Olsen ( -før 1866) og Helene Torkelsdatter (ca 1813- ). Lars og Tora budde på Kleppeheia med utsikt mot Helle.

Det er mange etterkommere i Øyestad etter Lars og Tora.

Hva visste jeg om tippoldefar?  Jo farmor skreiv i familiebibelen at navnet var Mads Andrias Nilsen, født i 1844 i Lyngen i Finnmark.

Pussig det siden Lyngen er i Troms, men likevel.  Han var ikke å finne i kirkebøkene for Lyngen.

Giftemålet med tippoldemor Thorine i 1882 viser at han var fra «Lyngtal» og farens navn var Nils Nilsen, gårdbruker.  Regna med farmor visste hvor hennes bestefar kom fra, men han døde flere år før farmor var født.  Det blei med det, vanskelig å finne tippoldefar tydeligvis.

Men… så i går kveld. Nok et forsøk.  «Lyngtal» er lokal dialekt for Lyngdal og prøver videre i de traktene, laaangt fra Lyngen.  Ikke treff i Lyngdal.  Men her er det egne sogn under Lyngdal og i Austad er det treff.  Navnet stemmer, samme med farens navn.  Det hadde vært gildt med flere kilder som underbygger rett mann og de finnes.

Både utflytting fra Austad til Arendal og tilsvarende i Arendal vifter vekk all tvil om det er rett person.  Endelig.

Neste leitejobb er å finne første giftermålet til Mads Andrias.  Da han gifta seg med Thorine var det andre gang begge gifta seg.