[Kilde: Agderposten 14. juni 1947, side 5]

Aarsmøte i Øyestad og Nersten Okseholdslag

Øyestad og Nersten Okseholdslag hadde årsmøte torsdag 5. juni på Øyestad kretslokale, ledet av formannen Karl Livollen. Da den nåværende okse har tjent laget i så lang tid, ble det besluttet å gå til innkjøp av en ny. Det skal avholdes et dyrskue ved Stavanger i dagene 13.-14. juni, og formannen fikk bemyndigelse til å foreta innkjøp.  Man ble enige om å forsøke å få en landbrukskonsulent fra landbrukskontoret i Aust-Agder til å hjelpe med uttagning i likhet med hva kontoret tidligere har ydet laget ved innkjøp.  Det å ta ut et godt dyr blir selv av fagfolk regnet for ikke så lite av en kunst.

Laget har bestått uavbrutt i 24 år med samme formann, og har bevislig vært til stor hjelp for husdyrholderne.

Til sommeren skal det avholdes dyrskue for kåring av kuer til oksen og det burde være i bøndenes egen interesse å møte med sine dyr.  Det er et lite tiltak akkurat den dagen og det koster ingenting å få sine kuer bedømt og premiert og siden har man fordelen ved å bruke en god okse ved fornyelse av husdyrbestanden.

Kåringsskuet blir holdt hvert 3. år og noe hjelpekåringsskue kan man ikke regne med så datoen de interesserte bør merke seg datoen når skuet blir avertert.

Styret består for tiden av Karl Livollen, Magnus Omland og Gjerulf Øiestad.

[Kilde: Agderposten 14. juni 1947, side 5]

[Øyestad og Nersten i navnet på okseholdslaget viser til de respektive skolekretsene og ikke f.eks til Øyestad som kommunenavn.]

[Karl Livollen var på vei til Stavanger, som det står ovenfor, han blei stoppa ved Rise etter at sønnen Einar hadde ringt stasjonen. Karls kone Malene var syk og hun døde brått og Karl reiste heim til sørgehuset. 

Referatet fra årsmøtet sto på trykk på samme avisside som Malenes dødsannonse.]

 

————————————————————————————————————————————————————————–

[Kilde: Agderposten torsdag 19. august 1948, sidene 3 og 4]

En levedyktig forening

Årsmøte i Øyestad og Nersten oksehaldslag

 

Rundt om i våre bygder idag er det opprettet okseholdslag som har til oppgave å heve husdyrproduksjonen og holde rene raser, og lørdag holdt Øyestad og Nersten Okseholdslag sitt 25. årsmøte.

I den anledning var to av stifterne fra Aust-Agder Landbruksselskap, tidligere landbrukssekretær Jørgen Vormeli og fylkesagronom Jens Dale tilstede. Okseholdslagene drives nemlig i samarbeid med landbruksselskapet.

Vormeli kom i veltalende og koselige vendinger inn på flere aktuelle problemer. Han regnet med at planteproduksjonen nå kanskje hadde nådd toppen, og at man måtte prøve å få lagt mer arbeid over på husdyrproduksjonen, og da især av kjøtt. Men bøndene støter der mot en lei bøyg, nemlig prisene.

Etter forrige verdenskrig var fleskeprisen om lag 5 kroner pr. kg. Mot idag kr. 3,70. Hvis man nå kunne heve prisen såpass at gårdbrukerne fant det lønnsomt å fore opp en gris ville det ikke vært langt ifra at vi ville bli fleskefødd, og dette gjelder vel også annet husdyrhold, men her får prismyndighetene gjøre sitt for å finne en utvei.

Med de priser som forlanges for en grisunge, – iår opp til 120 kroner og mere – kan det ikke svare seg å selge flesket og kjøpe spekesild igjen. Da er det naturlig at bonden aler opp til eget bruk. En ikkegårdbruker som idag holder gris, er vel vitende om at flesket kommer ham på 5 a 6 kroner pr. kg. når alt regnes med, selv om han bruker avfall fra egen husholdning.

Vormeli husket godt dengang laget ble stiftet, og var sikker på at hvis man hadde hatt bilder av det første og siste kåringsskue, så ville det vise en påtagelig fremgang. Til å begynne med var det mye blanding, men idag er rasen ren Lyngdalrase.

Det å ha et okseholdslag, er selve grunnstammen i husdyrarbeide. Med hensyn til kunstig sedoverføring, mente foredragsholderen at det godt kunne brukes i enkelte tilfeller, men det ville jevnt over falle alt for kostbart, ca 40 kroner pr. dyr

Derimot var et lag med en god okse kommet langt.

Vormeli hadde vært med på å ta ut mange dyr til lagene. Det var ikke alltid så lett, men det var som regel gått bra. Mange ting kunne spille inn, bygning og utseende kunne være iorden, men det kunne være et stort men allikevel.

Foredragsholderen sa videre at bøndene burde søke dyrskuene i større utstrekning enn hittil. Det var mangt en kunne se og lære, og det var også en viss spenning over det hele. En husdyrholder som stiller ut en to-årig okse til bedømmelse, vil med en god premiegrad oppnå å øke dyrets verdi betraktelig, og ellers fikk man i handel og salg lære seg å gjøre bruk av sundt folkevett.

Fylkesagronom Jens Dale syntes det var hyggelig å farte omkring til interesserte bønder som hadde meget å spørre om og hvor han kunne gi veiledning.

Han mente å kunne si at melken på det nærmeste var betalt nå, og potetprisen sist høst gikk også an. Potettrygden var skikkelig godt ment, landsøkonomisk sett, men kunne kanskje i første omgang virke noe nedsettende på potetprisen.

Meningen var å få en god del kulhydrater til vår husdyrproduksjon, i første rekke for å avhjelpe manglen på potetmel. Prisen på spisepoteter burde dog på et fritt regningssvarende nivå.

Dale kom inn på noe han kalte «kontakt-smitte». Det var mens klovsyka her var på det verste. – Jau, det var nå på denne kontaktsmitta, — hadde en bonde funnet ut.

En bonde som ser naboen har funnet nye driftsmåter, synes han blir nødt til å gjøre det samme for å få likemeget melk, likeså fine slaktedyr som sin nabo.

Det er bra med foregangsfolk som er smittefarlige slik at andre tar etter.

Tilslutt takket Dale sine kolleger gjennom 20 år for godt samarbeide, og rettet anerkjennende ord til Vormeli, Karl Livollen og Tor Gjennestad.

Styret i laget består nå av Karl Livollen, Magnus Omberg og Gjerulf Øyestad.

[Magnus Omberg skal være Magnus Omland]

 

[Kilde: Agderposten torsdag 19. august 1948, sidene 3 og 4]