Fra Agderposten lørdag 16. oktober 1948

Øyestadmannen som har bygget tusenvis av båter

Og sittet i herredstyret siden 1922

• There is an english translation available here.
• Tilbake til sida om Karl Livollen.

«Agderposten» i koselig samtale med mannen som har med på så mangt
Jeg prater for mye, sier den gemytelige Karl Livollen som i morgen fyller 65 år.

I morgen søndag fyller den kjente Øyestad-mann, bonde og båtbygger Karl Livollen 65 år.  Ingen svær alder, men siden det er Livollen har Agderposten nyttet høvet til et lite fødselsdagsintervju.

Livollen er oppvokst på Lindtveit.  Hans far var bonde og båtbygger, og det er klart at sønnen måtte lære seg båtbyggeryrket han og ved siden av å være bondedreng.  Som 19 års gsmmel gutt reiste Karl til Amerika.  Han hadde utferdslengsel han som mange andre på den tid.  Men Karl må ha hatt hjemlengsel også, for da han var hjemme på visitt i 1907 likte han seg så godt at han ikke ville over igjen.

Og så forteller Livollen at han ikke kunne trives i USA – aldri ro.  Selv når en skulle ut og spasere løp en som i full marsj.  Her var det bedre.  Dessuten var han så heldig å ha 4000 kr i startkapital da han kom hjem, og da eiendommen Livollen var tilsalgs kjøpte han den i 1908.  Og så drev han da som bonde og båtbygger.

Det er forresten en grei kombinasjon, sier Livollen.

GARSDRIFTENS UTVIKLING

– Hvordan lå det an med gårdsdriften på den tid De kjøpte Livollen?

– Det ble drevet som det hadde vært drevet i århundrer.  Vesentlig ost- og smørproduksjon.  Slik fortsatte det til 1922, men da gikk det opp for meg at det måtte en nyordning til.  Jeg fikk da endel av bygda med meg og vi gikk med i Arendal Meieri.  I 10 år ble forresten melka bragt til Rykene stasjon, men i 1932 fikk vi ordnet det slik at vi kunne få sidelinje og stasjon opp igjen på Lindtveit.  Og på den tiden var melkemengden økt fra 22 000 til over 100 000 kg i 1932.

Men før en nådde dette gode resultat måtte en gjennomgå en utvikling i kreaturholdet, og i 1923 ble okseholdsforeningen stiftet.  Vi har i hele denne tiden holdt oss med 2 pr. okser og ikke sett på pengene.  Medlemstallet er 25 fra Øyestad og Nersten krets.

Vi kan for egen regning føye til at Karl Livollen har vært formann i denne forening i 25 år.  Det er overflødig å si at han har utført et enestående arbeid hele tiden.

MUND OG KLOVSYKEN

Mens vi snakker om melkemengde, kuer og gårdsdrift kommer vi også inn på munn- og klovsyken som ble konstatert på Lindtveit i 1927.  Stedet ble jo kjent – sørgelig kjent – over hele Norge.  Det var en fæl tid.  Jeg kom hjem fra herredstyremøte, forteller Livollen.  Så inn til kuene i fjøset.  De virket ganske fornøyde.  Men min datter sa de var blitt så rare.  Spiste litt, men holdt opp en tid. [setninger er vanskelige å tyde i dette avsnittet]   Jo, det var noe mistenkelig.  Have satte klyster på dem, men like rare var de. Dyrene ble slått i hjel. Uthuset skulle vært brent, men det ble ikke noe av.  Våren 1928 fikk jeg ny besetning fra Lista.  Den var jeg heldig med, og var nummer 4 ved Arendal Meieri i 30-årene.

NYBROTTMANNEN PÅ LINDTVEIT

Men dette resultatet har nok ikke Livollen kommet sovende til.  Vi kjenner til at han har dyrket opp ikke mindre enn 35 mål jord.  Som så mange andre bønder har han vært en ivrig nybrottsmann.  At den forrige eier på Lindtveit hadde 4 kuer, men at Livollen i 1932 hadde 10 med en melkeproduksjon av 5000 kg pr ku, det forteller jo litt om utviklingen.

I forbindelse med nybrott forteller Livollen at det i bygda lå 250 mål udyrket jord, men halvdelen var utskiftet for 100 år siden, og hver bonde hadde sitt stykke.  I 1925 ble de resterende 125 mål skiftet ut.  Det var forresten ikke noen morsomme år da fellesskiftingen pågikk.  Mye uenighet var det i den ellers så fredelige bygd hvor de alltid hadde vært de beste naboforhold.  Resultatet ble nå slik da at dyrkingen av jorden tok bort all motstand overfor utskiftingen.

PROSESSER I ALL GEMYTLIGHET

1 1938 ble det en del krangel om Bumyra.  En mann anla prosess og krevde hele myren for seg.  Saken pågikk i 3 år og vedkommende tapte.  Det var for øvrig en ganske forunderlig prosess.  Det gikk gemytlig for seg.  Vi trodde jo begge parter på seir, og det ble ikke vekslet et vondt ord.  Vi ble til og med enig om felles bevertning ved besiktigelsen av myren.  Vi kostet middag og motparten kaffe.

I 1930 ble det forresten enda en prosess, og da mot Bruksforeningen.  Denne måtte ut med mange tusen kroner som ble fordelt på de bønder som led av oversvømmelser.  Det falt 4000 kr på min eiendom.

MANNEN SOM HAR BYGGET TUSENVIS AV BÅTER

Nå har vi snakket med bonden og tørr vi bruke et sånt ord – ”bondesakføreren” Karl Livollen.  Båtbyggeren må vi også veksle noen ord med.  Båtbyggeriet hans er forresten et av de største i bygdene rundt omkring.  Det ble bygd for alminnelige båter, og allerede i 1931 måtte Livollen gå til utvidelse.  5-6 mann har arbeidet hos ham.

– Er De stadig opptatt med å bygge båter, spør vi båtbyggeren?

– Ja, det er stadig noe å gjøre i den bransjen, svarer han.  Jeg tror jeg kan si det er gått ut flere tusen båter herfra.  Under krigen kunne det gå ut en båt pr dag.  Det var mest små lette robåter.

Nå i den sener tid har jeg bygd fra 6 fots joller til 45 fots motorracere.  I 1945 fikk jeg bestilling på en 45 fots båt.  Båtbyggeriet ble for lite så jeg måtte løfte taket 1,25 meter.  I sommer leverte jeg en 30 fots racer til en skipsreder i Oslo.  Eieren er veldig fornøyd.  Det er forresten vanskelig å få materialer nå.  Må til Oslo for å skaffe det.

– Hvordan går det å drive gårdsbruk og båtbyggeri?

– Fint.  Hvis tidene skifter har en alltid et hovederverv.  Går det nedover med båtbygging faller en tilbake på gården.

Under krigen var det godt marked for båter.  Nå er det noe slappere, men en har allikevel mye arbeid.  Det er rart med det, når det er mye penger blant folk vil de gjerne ha farkoster.

POLITIKEREN SOM HAR 25 ÅR I HERREDSTYRET

Når vi sitter foran Karl Livollens ranke skikkelse, hører mannen tale med rolig stemme, ser det lure glimtet i øynene hans, ja da forstår vi det godt hvordan han har klart å prestere det mesterlige å ha sittet i Øyestad herredstyre i 25.  Vi tenker også at han i denne tid må ha hatt en del ubehagelige verv.  Det holder forresten stikk, han har nemlig vært formann i den forferdelige nedarbeidskomite som han uttrykte det.  En del arbeidere drakk opp pengene og jeg ble av herredstyret pålagt å dele ut matlapper.  Dette varte i 6 måneder, men da kom arbeiderne og klaget over at de ikke fikk stelle sine egne 4 kr dagen.  Det endte med at jeg på eget ansvar betalte ut pengen.  Arbeiderne viste meg tillit, og siden gikk det fint.  Herredstyret var også enig i min handlemåte.  – Ellers var det mange strie dager i denne ledighetsperiode.

– Har De interessert Dem for politikk i alle år?

– Ja, helt siden jeg var gutt.  – Men jeg oppdaget at min verste feil er at jeg prater altfor mye.  – i hvert fall ifølge avisreferatene.  Jeg har mange ganger lovet å bremse litt, men det blir aldri noe av det.

– Debattene er roligere nå enn før?

Ja, og de siste 8 år har det vært et heldig samarbeid i Øyestad.  Den skarpe brodden er borte.  En får sagt akkurat det samme nå, men mer saklig.  Ordfører Christensen er en av de beste som vi har hatt som ordfører forresten.  En av de ting som jeg tror har tatt bort kvassheten er andakten før møtene.  Det er vel anvendte minutter.

Se det var litt av politikeren, og vi spør den samme herre om hva han mener om det alltid aktuelle spørsmål:  Ungdommens flukt fra landsbygda.  Livollen svarer at det er en stor feil at så mange ikke betaler sine barn for arbeidet hjemme.  Når jeg har kunnet betale barna mine så er det fordi jeg har hatt båtbyggeriet ved siden av.  Gårdsdriften burde være slik at bøndene har råd å gi barna daglønn.  Bondenæringen må få samme levelige vilkår som industrien.  Da vil nok ungdommen bli på landet, såpass kjenner jeg den.

Tell.