Gjedda er litt av en fisk. Skarpe tenner, og en kjeft som tar tak i mer enn andre fisk. Fisking etter gjedde gjøres både med stang og gevær. Jeg har prøvd begge deler, og fikk tre store gjedder seint en kveld med stang heime på Refsnes. En gang onkel Bjarne var heime fra Junaiten, ville han gjerne ha med meg og hagla mi til Evja på Lindtveit. Kanskje vi kunne få gjeddekaker denne dagen au. Resultatet var heller magert. Det var ikke ei gjedde å se, men likevel en flott tur med grandonkel. Lystring var også en metode for å få tak i gjedda, det er uprøvd av meg.

Nils Nersten skreiv mye forskjellig. Blant anna om gjedda i Agderposten 27. juli 1959. Saken er også omtalt i Hilsen fra Øyestad 1982. Nils Nersten fikk noen gjeddehistorier fra Karl Livollen. Rull nedover, teksten fra Karl er utheva.

Litt av sagaen om gjedda

Av Nils Nersten (1882-1975) tidligere stortingsmann

Den kjente ferskvannsfiskeribiolog Hartvig Huitfeldt-Kaas mente i sin tid at den gjedde som finnes vestover fra Farris vannet i Vestfold til Kristiansand, er innført av mennesker. Ofte har danske embedsmenn fått skylden for dette som for så meget annet galt som er skjedd hos oss. Men skylden på dette område er sikkert meget overdrevet, skriver han. I visse tilfeller har en stor utbredelse ikke vært til å unngå som ved enkelte vassdragsreguleringer på Østlandet. I andre tilfeller har forsiktighet med utslipning av gjedde fått de mest vidtrekkende følger. Og endelig har utslipning av gjedde som hevn forekommet ikke sjelden.

Om forekomsten av gjedde i den nedre del av Nidelva, strekningen fra sjøen til Rykenefossen, er der en gammel tradisjon, der er meddelt i 1902 av Knut Lia, Fjære, som var født 1831. Tradisjonen gikk ut på at general Dietrichson på Bringsverd i Fjære for omkring 150 år siden hadde fiskedam på Bringsverd. Under flom kom gjedda ned i Temse, og derfra er bekken til elva mellom Lunde og Kvitshaug ikke lang. Denne tradisjon er der stor sannsynlighet for er riktig. Men den general Dietrichson der her er tale om er ikke general Fredrik Dietrichson som er kjent fra Lofthussagaen, og som først ble generalmajor i 1780. Det er hans far, Erasmus Dietrichson som ble general i 1735, tradisjonen gjelder. Han eide Bringsverd, som ble solgt i 1737, men enken bodde på Bringsverd til sin død i 1762.

En annen tradisjon er om hvordan gjedda er kommet i elva nedenfor Næs Jernverk i Holt, og går ut på at eieren av verket fra 1770-1799, kancelliråd Schnell hadde fiskedam for gjedde som han hadde fått fra England. Og at den under en stor flom i 1799 kom i vassdraget. Ingeniør N.H. Aall har i brev meddelt meg at det er lite trolig at gjedda i vassdraget nedenfor er kommet fra noen fiskedam ved Næs Jernverk, da der ikke finnes gjedde ovenfor Fosstvedt foss.

Forstkandidat C.A. Boe har meddelt meg to interessante eksempler på gjeddeutslipning som hevnakt. Det gjelder Langsæ i Arendal og Uvann i Froland. Tradisjonen går ut på at Langsæ var et fint ørretvann, men for omkring 200 år siden ble to svigersønner av byfogd Thaulow uvenner med sin svigerfar og bar som hevn to bøtter med gjeddeunger til Langsæ og slapp dem der. Fra Uvann var også etter tradisjonen et rikt ørretvann. Men så ble inspektør Sverdrup ved Froland verk uvenner med veiarbeiderne da den nye veien ble bygd forbi Uvann. Som hevn bar veiarbeiderne opp gjeddeyngel til det tidligere fine ørretvann. —

Nå finnes gjedda i Froland i Uvann, Trevann, Messelvann, Morvann og i Nidelva fra Bøylefoss til sjøen.

I Landvik er der gjedde i Rore, Landvikvann, Reddalsvann og Søndie og muligens andre steder.

I Austre Moland forekommer gjedde i Longumvann og Jovann og i noen

kjenner i Langerød og Mørlandskog.

I Stokken finnes gjedde i Tokjennene.

I Holt forekommer gjedde i «Storelvas»s nedre løp fra Fosstveitfossen til utløpet i Lagfjorden. Særlig stor er bestanden i Lundevann, Lundekjenna og Vollekjenna. Den forekommer også i Songevann.

Konservator Alf Vollebæk uttaler i Norges Fisker at gjedda oppnår en lengde av over 1½ meter og vel 20 kilos vekt. Torjus Bjørnetrø fortalte meg en gang at den største gjedde som han kjente til var fisket i Temse, veiet 15,7 kg. Hans far, Knud Bjørnetrø, fikk en som veiet 11,25 kg. I samme vann hadde forstkand. Boe og arkitekt Thorne fra Arendal en spennende kamp under krigen med en stor gjedde. Redskapen deres var dårlig så de fikk den ikke. Men noen barn fanget den dager senere, den var kjennelig på wobleren. Gjedda var da på kanten av oppløsning og veiet 14,5 kg.

Forstmester Thorne har fortalt meg at Osuld Pedersen en gang fisket en giedde i Trevann, Froland, som veiet 13,5 kg og en annen han fikk veiet 12 kg.

I Fjære bor der en interessert gjeddefisker, Trygve Jørgensen, Kroken, som bruker både lyster og gevær på sine gjeddetokter. I 1953 fisket han 153 gjedder og fikk premie av Grimstad Jeger- og Fiskerforening for sine bedrifter. Den største han har fått var på godt og vel 5 kg.

Men den mest livfulle beretning om fangst av gjedde har jeg fått av Karl Livollen, Øyestad. Hans far, Gunnerius Lindtveit, hans brødre og han selv og sønner har vært store gjeddefiskere både med lyster og gevær. Av brevet fra Karl Livollen hidsetter jeg følgende:

«Den første store gjedde jeg minnes far fikk var ved lystring i Bjorsund i 1893. Den veiet 12 kg. I 1895 fikk min eldste bror, Gustav, en gjedde på 14 kg. Jeg selv fikk i 1908 en på 12 kg. ved lystring. —

Men så kommer en historie som ble utført av min yngste bror, Martin. Det var i 1908 og er vel det beste som er utført ved gjeddefiske i Nidelva. Han og min far reiste ut på orreleiken en morgen, men det ble bomjakt. Så spurte Martin, der ennå ikke hadde fått lov å gå med gevær, om lov til å låne det. Han ville se om gjedda vakte. Dette var i Grunnetjenn. Mens han sto der så han to gjedder vake og komme imot seg. På passelig hold skjøt han, og begge gjeddene skvatt om på siden. Han tok selvfølgelig den største først. Den andre hadde i mellomtiden greid å komme litt ifra, der han skjøt. Men han fikk den på land den også. Så puttet han lystrestaken gjennom kjeften på dem og fikk dem på aksla. Det var så vidt han kunne slepe dem hjem. Da gjeddene kom på vekta var den største på 18 kg. og den minste på 12 kg.»

Da gjedda bare tar levende bytte, fisk, frosk, fugl, vannrotter m.v. er den en utmerket matfisk. Personlig synes jeg gjedde er den beste fisk jeg kjenner. Særlig ikke for stor gjedde og stekt er gjedda den beste fisk jeg får.

En gourmann eller feinschmecker vil jeg tilrå å få gjedda tillaget som Izaak Walton for over tre hundre år siden, i 1653, i sin berømte bok, The Compleat Angler, forklarer at gjedde skal tillages. Men tillaget på den måten, sier Walton, at den er alt for god til andre enn «fiskere og meget aktverdige menn».

Kunne det ikke være en idé for stuertavdelingen ved Arendal Sjømannsskole å få som eksamensoppgave i praksis, å lage gjedde til etter Izaak Waltons oppskrift? Der kan da brukes gjedder som er over en y a r d lange. Og slike gjedder skaffer familien Lindtveit, som er eksperter i gjeddefangst med letthet tilveie hver vår,

skrev Nils Nersten 28/7-1959 i Agderposten.

Er det fortsatt eksperter på gjeddefangst i Nerstenfamilien eller i andre familier i Øyestad?