Refsnes

Nærmest er båthuset og uthuset til høyre. Hovedhuset kan ses bak.

Refsnes er ei halvøy ved Nidelva i Øyestad. Fra gammelt av har Refsnes hørt til gården Klepp. Naua som hører til Nersten, og har også blitt kobla mot Refsnesnavnet.

I Øyestad er det ett sted til med navnet Refsnes, som hører til under Klodeborg, ned mot Hølen. Det er ikke noen kjente sammenhenger utover navnet.

Det har vært hus og folk på Refsnes i flere hundre år. I Øyestad bygdebok bind 1, utgitt i 1981 av Øyestad kommune, – er Refsnes og Storemoen de eneste husmannsplassene under Klepp i 1723. Refsnesfolket hadde et par sauer i 1803, men ikke noe videre dyrking. Det var folk her i hvert fall på 1600-hundretallet.

I 1870-åra kom Jens Pedersen og Ellen Martine Hansdatter til Refsnes. Ellen Martine var tjenestepige på Søm i Fjære i 1865. De gifta seg 24. juni 1871, antagelig i Fjære kirke. Vi er ikke sikre på stedet for vielsen, fordi en del av kirkebøkene blei ødelagt da Fjære prestegård brant i 1933. Kirkebøkene for Øyestad og Hidra med mer er sjekka ut, der er de ikke nevnt, så vi antar at Fjære kirke er riktig sted. Datoen for vielsen har vi fra folketellinga i 1920.

Jens var fra Rygene og Ellen Martine kom fra Langeland på Hidra ved Flekkefjord. De budde i huset på eiendommen som har bruksnummer 9 i dag. De fikk fire barn som vokste opp, der alle er født på Refsnes.

I 1875 bur det 26 personer på Refsnes. Jens og Ellen Martine bur sammen med barna Celia og Harald. Hos familien er også Matilde Tellefsdatter, hun er femten år og tjenestepige. Hun er fra Veding og hennes farfar var fra Refsnes.

Husa nærmest er fra Naua. Refsnesplassen nummer 4 er litt gjømt i skyggene heilt til venstre. Vi kan se Øyestad kirke til høyre sammen med tømmerrenna. Hovedveien gikk over Refsnes bru. Taubanen for fra Rygene Tremassefabrikk transportere tremasse til Helle.

I dag er det sjette generasjon som vokser opp på Refsnes, det yngste slektsleddet i dag er tipptippoldebarn til Jens og Ellen Martine. Peder var andre generasjon, han fikk fire barn: Jens, Einar, Astri og Solveig.

Jens var båtbygger og arbeider på Rygene Tremassefabrikk. Han fikk ikke etterkommere. Einar var tømmerfløter og det er hans etterkommere som bur på Refsnes i dag. Astri fikk etterkommere. Solveig fikk ikke etterkommere.

Auksjon i 1903

Fra Agderposten 9. desember 1903

Onsdag den 16de denne maaned fra kl. 10 form. afholdes frivillig auktion paa Refsnæs ved Helle over indbo af forskjellig slags, hø og poteter, tilhørende boet efter Ingeborg Kristine Osmundsdtr., og videre over boets eiendom Refsneæs, gaards-nr. 21, brugs-nr. 4 af skyld mk. 0.17, i gaarden Klep.

Solide sognefolk indrømmes 3 mdrs. kredit, men udensognsboende maa betale kontant.

Øiestad lensmandskontor, 4de decbr. 1903. H. Helgesen.

Søstrene som eide Refsnes

Ingeborg Kristine Osmundsdatter døde på Refsnes 19. november 1903. Hun var eier sammen med søstrene Johanne og Marte Gurine siden 1867. Johanne døde i 1873, og testamenterte noen dager før hun døde sin andel til Ingeborg Kristine og Marte Gurine.

Ingeborg Kristine døde i 1903. Etter at eiendommen var solgt i 1903/1904 flytta Marte Gurine til Helle. Hun døde i 1910 som den siste i søskenflokken som telte ti totalt. En ni år eldre bror Torsten blei konfirmert i 1842, men vet ikke hva som skjedde videre med ham.

Større eiendom

Eiendommen til søstrene var betydelig større enn bruk nummer 4 er i dag. I 1869 var det skyldsettingsforretning på eiendommen. Det vil si at eiendommen blei merka og markert, dokumentert. Samme året blei bruksnummer 5 skilt ut. Det er en eiendom uten areal, men med fiskerettighetene. I 1896 blei bruksnummer 9 skilt ut, det blei en liten parsell, som de kalte det med et hus som sto der fra før. i 1898 blei bruksnummer 11 skilt ut, det er eiendom med både areal mot Nidelva. Seinere blei bruksnummer 22 i 1950, 34 i 1979 og 48 for noen år siden. Eiendomsgrensene er også justert noe i nyere tid.

Bruksnummer 13, 14 og 15 har ikke blitt skilt ut fra denne eiendommen, men fra den nærmeste av kleppgårdene.